Borettslag
Når du kjøper en bolig i et borettslag, blir du noe som heter andelseier. Det betyr at du eier en andel av borettslaget som gir deg enerett til din egen bolig, samtidig som du har rett til å bruke fellesarealene sammen med de andre beboerne.
Et borettslag et er foretak som eies av andelseierne, på samme måte som aksjeselskap eies av aksjonærer. Andelseierne av borettslaget eier bygninger og tomt i felleskap.
Et kjennetegn ved borettslagandeler er at disse gjennomgående er mindre interessante som investeringsobjekter og utleieobjekter, da hovedregelen er at andelseier selv må bebo andelen.
Et borettslag er et eget rettssubjekt og kan som formell eier av alle boligdelene gjøre avtaler, saksøke og bli saksøkt på samme måte som et aksjeselskap.
Det skilles mellom tilknyttet borettslag som er et borettslag der vedtektene regulerer at andelseierne samtidig skal være andelseiere i et bestemt boligbyggelag (for eksempel OBOS eller USBL), og frittstående borettslag der borettslaget ikke er en del av et boligbyggelag. Det er imidlertid ikke uvanlig at frittstående borettslag benytter et boligbyggelag som forretningsfører.
Borettslagets øverste organ er generalforsamlingen.Generalforsamlingen velger borettslagets styremedlemmer. Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av borettslagets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger fra generalforsamlingen.
Borettslag reguleres av burettslagslova av 6.juni 2003 nr. 39. Loven kan som hovedregel ikke fravikes, med mindre dette følger av den enkelte bestemmelse i loven, eller av sammenhengen.
Det finnes i dag ca. 350.000 borettslagsleiligheter i Norge.
