iStock_000019981686XXXLarge_1

 

Innledning

Selv om det i de fleste boligselskaper utbetales et årlig styrehonorar, er det gjerne en dugnadsånd, eller ønske om å bidra til fellesskapet, som motiverer den enkelte til å påta seg et styreverv. Det er imidlertid ikke en uvanlig situasjon at det er vanskelig å finne frivillige som ønsker å sitte i styret. Problemet er sjelden at det er for få plasser til de som ønsker å stille. Det å sitte i styret kan innebære mye ekstra arbeid. I tillegg er det et ansvar knyttet til vervet. Dette ansvaret kalles for «styreansvar» og innebærer et potensielt personlig erstatningsansvar for det enkelte styremedlem. I denne artikkelen skal det redegjøres kort for hvilken aktsomhetsnorm rettspraksis har lagt til grunn for styremedlemmer i boligselskaper.

 

Kort om styreansvar

Styreansvar kan bli aktuelt dersom pliktene og oppgavene som påhviler det enkelte styremedlemmet forsømmes. På et overordnet nivå kan man si at styremedlemmene har det alminnelige ansvaret for forvaltningen og driften av boligselskapet. Det nærmere innholdet i dette vil variere fra boligselskap til boligselskap. Arbeidsmengden til styret kan for eksempel bli stor dersom det skal utføres omfattende rehabilitering av bygningsmassen, ombygginger, utskiftninger, etc. I disse tilfellene må det gjerne utarbeides vedlikeholdsplaner, innhentes anbud, eller utarbeides forslag til vedtak osv. Det ligger i dagen at det i disse tilfellene lett kan oppstå krevende situasjoner, hvor det er rom for å trå feil. I andre boligselskaper med få boenheter og etablerte rutiner for driften, kan styrevervet kreve relativt lite arbeid av det enkelte styremedlem.

I praksis ser vi imidlertid at spørsmål om styreansvar kan oppstå i de fleste situasjoner. Dette skyldes blant annet at det ikke er uvanlig at ansvaret fremsettes som en trussel når enkelte beboere føler seg forbigått, eller er misfornøyde med en beslutning styret har tatt. Spørsmålet om styreansvar kan også oppstå som følge av uheldige hendelser, slik som for eksempel at snø og is raser ned fra taket og skader en bil som står parkert på eiendommen.

Som det vil fremkomme av det følgende vil anførselen om styreansvar i det første eksempelet gjerne være fremsatt kun som en tom trussel. I det siste eksempelet vil det være nærliggende å spørre om styret har utarbeidet og fulgt rutiner for måking av tak. Slike rutiner er gjerne en del av boligselskapers interkontroll.

 

Nærmere om det rettslige grunnlaget for styreansvar

I borettslagsloven kommer regelen om styreansvar til uttrykk i § 12-1, hvor det heter at:

«Den som i eigenskap av styremedlem, forretningsfører, granskar eller andelseigar valdar tap forsetteleg eller aktlaust for laget, andelseigarar eller andre under utføringa av oppgåva si, har plikt til å bøte tapet. Det samme gjeld for medlem av andre organ som er skipa etter vedtektene.»

I eierseksjonssameier baserer ansvaret seg på ulovfestet rett. Det er i alle tilfelle snakk om et uaktsomhetsansvar, hvor de nærmere vurderingskriteriene er trukket opp i rettspraksis.

 

Rettspraksis om styreansvar

Det første som er verdt å merke seg er at det slett ikke finnes mye rettspraksis om styreansvar. I den praksis som finnes er det også svært sjelden det blir idømt styreansvar. Allerede dette faktum er en indikasjon på at det skal en del til før styreansvar er aktuelt.

De to mest sentrale dommene om emnet er RG. 1994 s. 1308 (Ammerudkollen borettslag) og RG. 1997 s. 1308 (Skøyenåsen borettslag).

I dommen fra 1994 ble det blant annet anført at borettslaget hadde lidt et tap fordi styret ikke hadde satt en entreprise om utskifting av vinduer ut på anbud. Om aktsomhetsnormen generelt uttalte retten at:

«Byretten har – etter lagmannsrettens syn med rette – gitt uttrykk for at det ikke i enhver situasjon kan legges til grunn samme aktsomhetsnivå for borettslagsstyrer og styrene i et aksjeselskap og at spørsmålet om styrene har opptrådt tilstrekkelig aktsomt, må bero på en konkret vurdering av styrets handlemåte i den situasjon som forelå da vedtakene ble truffet. Når styret har foretatt en forsvarlig vurdering, kan det ikke utløse erstatningsansvar om det senere viser seg at en annen avgjørelse hadde vært å foretrekke, jf uttalelser i høyesterettsdom inntatt i Rt-1991-119.»

Som det fremkommer av det siterte gir retten eksplisitt uttrykk for at det ikke kan kreves det samme av styremedlemmer i boligsselskap, som det kan av styremedlemmer i aksjeselskap. Videre fremkommer det at det er tilstrekkelig at det er foretatt en «forsvarlig vurdering». Det at det senere viser seg at en annen avgjørelse hadde vært å foretrekke medfører ikke nødvendigvis ansvar.

Retten gikk så videre til å konkret vurdere om unnlatelsen av å sette ut vindusentreprisen på anbud ville medføre styreansvar. Lagmannsretten uttaler at:

«Lagmannsretten er blitt stående ved at det ikke er ført bevis for at borettslaget ville ha kommet gunstigere ut økonomisk om styret hadde sørget for å sende entreprisen ut på anbud. Det er ikke holdepunkter for å hevde at styret i vindusutskiftningssaken har hatt noe annet motiv enn å handle til borettslagets beste.»

Det ble altså uttrykkelig vektlagt at styremedlemmenes motiv for å handel var «borettslagets beste». Dette talte i seg selv mot at styreansvar skulle ilegges. Lagmannsretten fant det ikke bevist at borettslaget hadde lidt noe tap som følge av styrets unnlatelse av å legge entreprisen ut på anbud, og frifant derfor styret.

 

I dommen fra 1997 var styret saksøkt for tre forhold, som det fører for langt å gå konkret inn på her. Det er imidlertid interessant å fremheve det retten uttaler om styreansvar generelt.

I tillegg til å gjenta at det må stilles mindre krav til styremedlemmer i boligselskap, enn til styremedlemmer i aksjeselskap uttaler retten at:

«… styrevervet er et tillitsverv man påtar seg som medlem av laget. Styremedlemmene hentes fra en snever krets, og godtgjørelsen er beskjeden. De har normalt ikke styreerfaring, og er normalt ikke forretningskyndige og besitter heller ikke juridisk og/eller regnskapsmessig kompetanse. En for streng aktsomhetsnorm vil kunne avholde de mest innsiktsfulle fra å påta seg slike styreverv, og det må konstateres at det allerede i dag er vanskelig å finne beboere som er villige til å påta seg slike tillitsverv. … Når styremedlemmer har handlet etter eget beste skjønn og gjort så godt de har kunnet for å ivareta lagets interesser, skal det mye til for å holde dem erstatningsansvarlige. Hvert enkelt styremedlem må vurderes individuelt, ref. borettslagsloven § 87a tredje ledd.» (Nå borettslagsloven § 12-1)

 

Oppsummering

Kort oppsummert skal det mye til å bli ansvarlig som styremedlem, dersom man har gjort så godt man kunne, og handlet i borettslagets beste interesse. Motsetningsvis kan styreansvar nok være mer aktuelt dersom det er ting som kan tyde på at disposisjoner er gjort ut ifra egeninteresse (direkte eller indirekte). At styrevervet ofte er preget av en dugnadsånd og frivillighet er en realitet rettspraksis har tatt innover seg. Selv om noen disposisjoner viser seg å ikke være ideelle kreves det kun at det var foretatt en forsvarlig vurdering på tidspunktet for beslutningen. Som rettspraksis er inne på, ville en for streng aktsomhetsnorm kunne hindre de mest innsiktsfulle fra å påta seg styreverv, hvilket ville være uheldig. Styreverv kan innebære arbeid som både er givende for den enkelte og et verdifullt bidrag til boligsameiet. Det er derfor positivt at rettspraksis bruker en aktsomhetsnorm som er tilpasset de særegne omstendighetene som knytter seg til de fleste styreverv i boligselskaper.

 

Tips – forsikring

For å være helt på den sikre siden, og kanskje også gjøre det enklere for beboere å stille til valg som styremedlemmer, er det mulig å tegne en styreansvarsforsikring. En slik forsikring tilbys av de fleste forsikringsselskap, og dekker styrets uaktsomme skadevoldende handlinger. Prisen for forsikringen er ikke særlig høy, men avhenger av boligselskapets størrelse, omsetning, antall styremedlemmer osv.

 

Denne artikkelen er skrevet av:

Kontakt bilde Advokatfullmektig Kristoffer Haugland