Det er tvisteloven § 2-1 som angir hvem som har partsevne, altså de kravene som må stilles til den som skal være part i en rettssak. Partsevne er en absolutt prosessforutsetning., hvilket innebærer at hvis en eller begge parter mangler partsevne, skal saken som utgangspunkt (såfremt mangelen ikke kan rettes) avvises. Sameier er ikke eksplisitt nevnt i tvistelovens bestemmelse, men det er sikker rett at sameier har såkalt begrenset partsevne. Dette innebærer at sameiet ved styrets leder har partsevne i saker som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter. I praksis innebærer dette at sameiet har partsevne i de aller fleste rettstvister et sameie typisk kan bli involvert i.

Borgarting lagmannsrett behandlet nylig en tvangssalgssak (LB-2020-16389) der én seksjonseier krevde saken avvist begrunnet med at sameiet manglet partsevne. Lagmannsretten slo klart fast at sameiers partsevne følger av tvisteloven § 2-1, jfr. eierseksjonsloven § 60. Videre viser retten til at sameiers partsevne er fastslått både i rettspraksis og i kommentarutgaven til tvisteloven.

Om sameiets partsevne i tvangssalgssaker uttaler retten at «Etter lagmannsretten syn er det også klart at en sak om salgspålegg etter eierseksjonsloven § 38 gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter, og at eierseksjonssameiet dermed har partsevne i en slik sak.. Lovens ordning med å legge kompetansen til sameiets styre i saker om salgspålegg tilsier også klart at det her er tale om saker om seksjonseiernes felles rettigheter og plikter, og at styret dermed har partsevne i tvistelovens forstand». Videre uttales det at «Saken er reist av [sameie] ved styrets leder, jf. § 60 andre ledd, noe som må anses som korrekt angivelse av partsforholdet»

Seksjonseieren anførte også at saken måtte avvises da styret ikke hadde fullmakt fra seksjonseierne til å reise søksmål da saken ble overført til allmennprosess. Retten er tydelig på at heller ikke denne anførsel kunne føre frem og viser til at eierseksjonsloven § 38 nettopp legger kompetansen til å gi en seksjonseier salgspålegg til styret. Retten påpeker også, med henvisning til en Høyesterettsdom fra 2011, at domstolene ved avgjørelsen av om en sak skal fremmes, ikke kan prøve om det foreligger gyldig vedtak om å anlegge søksmål.

 

Det er altså ikke tvilsomt at sameier har partsevne for saker som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter. Det må ved anleggelse og imøtegåelse av søkmål foretas en vurdering av om hvorvidt saken gjelder felles rettigheter og plikter. De fleste rettstvister et sameie kan tenkes å bli involvert vi nettopp omhandle «felles rettigheter og plikter».  I prosesskriv til retten vil korrekt angivelse av sameiet som part være «Sameiets navn v/styrets leder».

 

-Advokat Christian Engelstad